Start–stopp-myter

Fakta eller fiksjon? 5 myter om start–stopp

Myte:

Start–stopp lader ut batteriet så mye at kjøretøyet på et tidspunkt ikke lenger kan starte.

Fakta:

Alle biler med  start–stopp-funksjon har en batterisensor og et energistyringssystem som er tilpasset kjøretøyets og batteriets utforming. Batterisensoren overvåker kontinuerlig batteriets fyllingsgrad og slår bare av motoren hvis alle kjøretøyparametere er oppfylt for en pålitelig start. I tillegg til fyllingsgraden overvåker batteristyringssystemene også batteriets helse.

De fleste biler bruker batteriet på langt mer enn 70 % av fyllingsgraden (SOC). Dermed vil kjøretøyet alltid kunne starte hvis batteriet er i god stand. Hvis batteriets levetid går mot slutten, blir start–stopp-funksjonen deaktivert av kjøretøyets energistyringssystem. I så fall bør batteriet byttes ut  med et nytt og tilsvarende batteri i god tid, Ellers er det ikke sikkert kjøretøyet vil starte. spesielt etter lengre tids stillstand og når motoren er kald.

Myte:

Produsenter av start–stopp-systemer følger ikke enhetlige standarder. Dette går ut over batteriet.

Fakta:

For å oppfylle Euro 6-kravene finnes det faktisk flere versjoner av start–stopp-systemer. En balanse mellom kostnader og fordeler spiller selvsagt alltid en rolle. Derfor er systemene i en luksusbil mer avanserte enn i en kompaktbil. Produsenten tilpasser imidlertid batteriet i alle biler til de spesielle kravene som stilles, slik at det er pålitelig og effektivt.

Når det gjelder VARTA-batterier, kan du være sikker på at de opprinnelig er produsert for bruk i nye biler.  Våre originale reservedeler oppfyller de høyeste kvalitetskravene og er designet for maksimal ytelse. Det er dette OE-logoen står for.

Myte:

Start–stopp øker drivstofforbruket ved at motoren slås av og på kontinuerlig.

Fakta:   

Dette er ikke riktig. Praktiske tester har vist at det er mulig å spare en halv liter drivstoff per 100 km. Takket være det automatiske start–stopp-systemet bruker enkelte biler så mye som 15 % mindre drivstoff enn når start–stopp-systemet er deaktivert. Dette er absolutt bra for miljøet, fordi det ikke produseres avgasser når motoren stoppes, og dermed slippes det ikke ut CO₂ i atmosfæren.

Myte:

Start–stopp gjør at føreren i for stor grad frarøves muligheten til å ta beslutninger. Dermed gir de fra seg en betydelig del av kontrollen.

Fakta:

Dette ubehaget kan komme fra at man som kjøreskoleelev opplevde at motoren stanset på grønt lys.

Fakta er at folk blir stadig mer fortrolige med nye assistansesystemer i moderne biler. For eksempel automatisk lysbryter, automatisk aktivering av vindusviskeren når det regner, eller vibrasjon i rattet med aktivert kjørefeltassistent hvis du skifter kjørefelt uten å gi tegn. Alle disse er i utgangspunktet uvant, men blir raskt naturlige når de brukes hver dag.

Myte:

Du må vente på at motoren skal starte igjen og kan derfor ikke kjøre raskt av gårde.

Fakta:

Kjøretøy reagerer nå så raskt når clutchen eller gasspedalen trykkes inn, at det egentlig ikke er noen merkbar forsinkelse når man starter. Forsinkelsen kan ofte skyldes distraksjoner fremfor at motoren startes med start–stopp-systemet.