Slik oppbevarer du batterier til kjøretøy

Mange entusiaster kjører ikke bilene sine om vinteren, og for å få en god start på sesongen om våren må man være oppmerksom på kontinuerlig batteripleie og riktig oppbevaring av batteriene. Begge disse er viktige for ladenivået og dermed batteriets levetid.

Hva du må være oppmerksom på når du oppbevarer batteriet:

1. Riktig oppbevaringssted
   Dårlige oppbevaringsforhold over lang tid kan føre til dyputlading, noe som kan gi irreversible skader på batteriet. Derfor må man være spesielt nøye med hvor og ved hvilken temperatur batteriet oppbevares.
   Et bil- eller motorsykkelbatteri kan bli stående i kjøretøyet, selv i lange perioder, hvis garasjen har de riktige forholdene for batterilagring. Riktig temperatur er viktig for valg av lagringssted. Bilbatterier liker å oppbevares kjølig og tørt. Den optimale lagringstemperaturen for et bilbatteri er et årsgjennomsnitt på 15 °C. Mens de elektrokjemiske prosessene i batteriet går langsommere ved svært lave temperaturer, går alle prosesser mye raskere ved høye temperaturer. Det betyr at korrosjon og sulfatering også kan oppstå raskere og dermed redusere batteriets levetid betraktelig. For høy lagringstemperatur må derfor unngås.
   Luftfuktigheten kan også påvirke ladenivået hvis den skaper kondens på batteriet og forårsaker små lekkasjestrømmer mellom pluss- og minuspolene, noe som fører til raskere utlading.
   Oppbevaring i en kjeller er i prinsippet mulig, men rommet må være tørt. Den optimale løsningen er å oppbevare batteriet i et rom i huset med tørr atmosfære og konstant temperatur, også om vinteren.
   
2. Lad batteriet med jevne mellomrom
   Før lagring bør batteriet være fulladet til mellom 12,7 V og 12,8 V. For å unngå dyputlading må det sikres en vedlikeholdsladning på 12,5 V ved lengre tids stillstand og lagring av kjøretøyet. For å opprettholde ladingen bør spenningen kontrolleres annenhver måned. Hvis den er 12,5 V eller mindre, anbefales det å lade batteriet med en lader. Til dette må det brukes en spesiallader med vedlikeholdslademodus, da det ellers er fare for overlading. I tvilstilfeller bør du sjekke informasjonen fra produsenten.
   Permanente skader på batterikapasiteten som følge av dyputlading kan i beste fall bare utbedres med en lader med rekondisjoneringsfunksjon.
3. Ta vare på batteriet og forhindre korrosjon
   Om høsten og vinteren er kjøretøyet utsatt for rustdannelse. Dette gjelder også for batteriet. Korrosjon reduserer brukstiden ogpåvirker sikkerheten negativt. Derfor bør alle spor av rust fjernes fra batteripolene før montering. Korroderte tilkoblingsklemmer og fester kan rengjøres grundig med en børste og en blanding av vann og natriumbikarbonat. Ytterligere behandling med polfett forhindrer ny korrosjon.

Hurtigsjekk for korrekt oppbevaring av batteriet: Vær oppmerksom på følgende:

• Batteriet skal oppbevares stående.
• Rommet skal være tilrettelagt for batterilading.
• Lagringsområdet skal være tilstrekkelig ventilert.
• Romtemperaturen skal ha et gjennomsnitt på 15° C.
• Sørg for en tørr romatmosfære.
• Hold batteriet rent for å forhindre lekkasjestrøm.
• Batteriet skal være fulladet før lagring og skal lades opp til 100 % hvis spenningen synker under 12,5 V.
• Batteriet skal være fulladet før lagring 5 V.

Sikker lading av bilbatterier

Lading av bilbatterier? Er det virkelig nødvendig? I så fall, hvor ofte og hvor lenge? Er ikke moderne batterier vedlikeholdsfrie? Mange sjåfører har stilt seg disse eller lignende spørsmål. For det første: Normalt skal dynamoen lade batteriet tilstrekkelig ved daglig bruk. Det finnes imidlertid situasjoner der lading og annet vedlikehold kan ha en positiv effekt på bilbatteriets levetid. Dette anbefales for eksempel ved bruk av konvensjonelle blybatterier i forbindelse med korte kjøreturer, spesielt i kaldt vær. Det samme gjelder hvis kjøretøyet står i garasjen over lengre tid.

Moderne, vedlikeholdsfrie batterier har den fordelen at det ikke lenger er nødvendig å etterfylle dem med destillert vann. For at et bilbatteri skal fungere pålitelig, kan et godt ladenivå sikres ved bruk av bilbatterilader.

DIY vedlikehold og batterilading – hva du bør merke deg

Viktig: Det er viktig å være forsiktig ved håndtering av blyakkumulatorer. Ved feil håndtering kan elektrolytten i et startbatteri slippe ut eller sprute. Overladning kan produsere eksplosivt hydrogen. Hvis et eldre kjøretøy ikke er utstyrt med et vedlikeholdsfritt batteri, anbefales det å oppsøke et verksted.

Viktig: Uavhengig av dette bør du bruke vernebriller og hansker når du utfører service på, tar ut eller monterer batteriet. For å unngå kortslutning er det viktig å unngå at polene kommer i kontakt med metalliske eller ledende materialer, da det ellers er fare for elektrisk støt eller fysiske skader.

Med riktig og forsiktig håndtering kan alle sjåfører imidlertid lade batteriet selv.

Først og fremst: Forberedelser før du starter ladingen

Lading av batteriet i kjøretøyet er enklere og er å foretrekke av sikkerhetsmessige årsaker, selv om dette ikke alltid er mulig. Hvis man ikke har tilgang til garasje eller strømtilkobling, finnes det ofte ikke noe alternativ til å lade batteriet utenfor bilen. Sørg for god ventilasjon ved lading i lukkede rom. Hvis batteriet tas ut av motorrommet for lading, bør en annen person hjelpe til med å løfte store batterier på grunn av den tunge vekten.

Viktig: Blybatterier kan danne eksplosivt hydrogen og avgassing under lading. I ekstreme tilfeller kan en høy konsentrasjon av hydrogen føre til en eksplosjon med alvorlige personskader som følge.

Det er også viktig å være oppmerksom på defekter ved batteriet. Syre kan lekke fra skadede batterier. Fysisk kontakt med batterisyre kan forårsake alvorlige brannskader. Det berørte området må skylles grundig med rent vann, og lege må kontaktes umiddelbart.

Lading av bilbatteri – trinn-for-trinn

1. Koble fra tilkoblingskablene
   Viktig: Kabelen som er koblet til minuspolen, må kobles fra først. Dette forhindrer kortslutning mellom den positive polen og jord. Koble deretter fra den røde kabelen som er koblet til plusspolen.
2. Kontroller batteriets tilstand
   For blybatterier som ikke er vedlikeholdsfrie, anbefaler vi at du oppsøker et verksted. Du må under ingen omstendigheter kontrollere syre-vann-nivået selv.
   På vedlikeholdsfrie batterier er det ikke nødvendig å kontrollere elektrolytten. Her er det bare smuss som må fjernes fra ventilasjonsrørene.
   Uavhengig av årsaken til ladingen (f.eks. ved dødt batteri, lang stillstandstid, korte kjøreturer), anbefales det å få utført en batteritest på et verksted fra tid til annen. Dette er den eneste måten å sikre at bilen alltid starter. Ifølge tyske ADAC skyldes mer enn 46 prosent av alle havarier dårlig vedlikeholdte batterier.
3. Start lading
   Viktig: Hvis batteriet må tas ut av bilen for lading, må du passe på å holde batteriet oppreist når du løfter og bærer det. Hvis batteriet skal lades i kjøretøyet, må alle elektriske komponenter være slått av før laderen kobles til.
   Viktig: Laderen må kobles til batteriet før det kobles til strømnettet. For å koble laderen til batteriet, fest først den røde kabelen til batteriets plusspol. Koble deretter den svarte kabelen til minuspolen.
   Viktig: Neste prosedyre avhenger av type batteri. For å velge riktig driftsmodus bør brukeren følge informasjonen i bruksanvisningen for ladeenheten.
4. Avslutt ladeprosessen
   Etter at ladeprosessen er avsluttet, kobles laderen først fra strømnettet før kablene kobles fra batteriet. Når du monterer batteriet i bilen, må den røde kabelen først kobles til plusspolen. Deretter kobles den svarte minuskabelen til minuspolen.
5. Spesielle egenskaper ved start-stopp-kjøretøy
   Lading av et batteri med EFB- eller AGM-teknologi er identisk, men man må være oppmerksom på at enheten er egnet for batterier med start-stopp-teknologi. I så fall bør informasjonen i bruksanvisningen følges.

Interessante fakta om ladere og ladetider

Mange ladere av høy kvalitet er kompatible med ulike batterityper og slås av automatisk når ladingen er fullført. Intelligente ladere slår seg gradvis av etter hvert som ladenivået øker, og begrenser strømmen automatisk. På denne måten kan man sikre en god ladetilstand selv ved lange stillstandstider og lave utetemperaturer. I tvilstilfeller, se bruksanvisningen fra produsenten av enheten. Riktig og regelmessig bruk av batteriladere kan derfor øke batteriets pålitelighet og levetid.

Selv om det ikke er noen risiko for overlading ved bruk av en lader av høy kvalitet, bør batteriet ikke være tilkoblet laderen i mer enn 24 timer. Full opplading oppnås vanligvis ved å lade over natten.

I vedlikeholdsmodus kan batteriene holdes på et høyt ladenivå selv om kjøretøyet står stille lenge. Selv etter en dyputlading kan noen ladere i det minste delvis rekondisjonere batteriet.

Viktig: Selv om tilkoblingen og bruken av laderen ikke er komplisert, er det flere punkter du bør være oppmerksom på. Ladingen av et bilbatteri skiller seg på flere måter fra ladingen av et vanlig batteri. Bruksanvisningen for laderen inneholder all nødvendig informasjon.

Jumpstart av bil – trinnvis veiledning!

Et tomt batteri kan ofte gjenopplives ved hjelp av en starthjelp. Du trenger bare å vite hvordan. Både for assistenten og føreren av det havarerte kjøretøyet er det derfor nyttig å vite hva man skal gjøre i slike tilfeller. 

Ifølge ADACs havaristatistikk skyldes opptil 46,2 % av alle havarier at batteriene er dårlig vedlikeholdt. Hvis batterikapasiteten faller under et kritisk nivå, kan det ikke forsyne bilens elektriske komponenter med tilstrekkelig strøm. Ofte kan starthjelp ved hjelp av en startkabel være en siste utvei for å få bilen i gang.

Før det første: De riktige verktøyene og hjelpemidlene

Den gode nyheten for alle involverte: For å starte en bil med utladet batteri, i tillegg til et hjelpekjøretøy med et fungerende batteri, er det kun nødvendig med en startkabel. Viktig: Kablens diameter bør være minst 16 mm. For biler med store motorer anbefales en startkabel med et tverrsnitt på 25 mm. Kjøretøyet som har havarert, må forsynes av et batteri med samme spenning. Normalt er spenningen i de fleste kjøretøy 12 volt. Bare noen få veteranbiler drives med en spenning på 6 volt. Følg i alle tilfeller informasjonen i bruksanvisningene for begge kjøretøyene.

Jumpstart – trinn-for-trinn

1. Forberedelser

Begge kjøretøyene må parkeres på et plant underlag og sikres. Assistenten og det havarerte kjøretøyet må ikke berøre hverandre, da det ellers er fare for kortslutning. I mange nye biler er batteriet ikke lenger plassert i motorrommet, men pluss- og minuspolene kan vanligvis raskt finnes. Ved behov kan det være nyttig å ta en titt i bruksanvisningen. Motorene på begge kjøretøyene må være slått av.

Viktig: Mange moderne biler, der batteriet ikke er plassert under panseret, har “jump start” tilkoblinger i motorrommet, som må brukes. I dette tilfellet må startkabelen ikke kobles direkte til batteriet.

2. Kobling av startkabelen

Startkabelen må kun holdes i de isolerte plasthåndtakene.

Viktig: Den røde kabelen kobles alltid til plusspolen og den svarte kabelen til minuspolen. Først kobles klemmen på den røde kabelen til plussklemmen på hjelpekjøretøyet. Den andre enden av den røde kabelen kobles til plusspolen på det havarerte kjøretøyet. Deretter kobles den svarte klemmen til minuspolen på hjelpebatteriet.

Viktig: Den andre enden av den svarte kabelen skal under ingen omstendigheter kobles til minuspolen, men til karosseriet på det havarerte kjøretøyet. Til dette er en sterk, umalt metallkomponent i motorrommet i kjøretøyet, for eksempel motorblokken, egnet. Det anbefales ikke å koble direkte til minuspolen på det havarerte kjøretøyet, da dette kan forårsake gnister som kan skade batteriet. Når det gjelder gamle blybatterier, kan det til og med lekke ut batterisyre, noe som kan utgjøre en fare for personer i nærheten. Det er også fare for at hydrogen kan antennes, så det anbefales å bruke vernebriller.

3. Start av kjøretøyet og frakobling av startkabelen

Viktig: Start først motoren på det assisterende kjøretøyet, og deretter motoren på det havarerte kjøretøyet. Hvis det lykkes å starte, bør en elektrisk enhet som f.eks. frontlysene eller bakrutevarmeren slås på i det havarerte kjøretøyet. På denne måten unngår du spenningsstøt når du kobler klemmene fra terminalene. Fjerning av kabelklemmene utføres i motsatt rekkefølge. En lang reise anbefales for å lade batteriet raskt. Et alternativ er å koble batteriet til en lader.

For øvrig…

Du bør oppsøke et verksted etter alle tilfeller av dyputlading for å undersøke årsaken til feilen. Hvis batteriet er svakt på grunn av høy alder, er starthjelp bare en midlertidig løsning, og problemet kan oppstå igjen ved neste startforsøk. Hvis et stort antall elektriske forbrukere er årsaken til at et ellers OK batteri er utladet, bør du oppsøke et verksted, da effektreduksjonen på grunn av tap av aktivt materiale er permanent.

4. Starthjelp mislykkes – hva nå?

Hvis bilen ikke starter, eller stanser umiddelbart, bør du vente i ca. ett minutt før neste forsøk på starthjelp. Hvis starthjelpen fortsatt ikke lykkes, er årsaken ofte en skadet eller uegnet startkabel. I dette tilfellet er et forsøk med en egnet eller intakt startkabel en mulig løsning.

5. Startboostere som alternativ

Et godt alternativ til vanlige startkabler er bruk av en startbooster. Startboostere er bærbare litium-ion-batterier med en integrert startkabel. Tilkoblingen av kabelklemmene er identisk med tilkoblingen av en startkabel. Viktig: Selv en startbooster mister raskt kapasitet ved vintertemperaturer, så startboosteren bør ikke oppbevares i bilen ved minusgrader.

Interessante fakta om bilbatterier

Arbeidsprinsippet til et bilbatteri

Batteriet er bilens elektriske kraftverk. Den får sin kraft fra det elektrokjemiske potensialet i to galvaniske celler. Hvis anoden (negativ pol) og katoden (positiv pol) på bilbatteriet kobles sammen for å danne en krets, kan elektriske komponenter som for eksempel frontlys og startmotoren brukes.

Årsaker til redusert ytelse på bilbatterier

På grunn av det store antallet  elektriske komponenter i moderne biler må bilbatterier nå levere mer strøm enn de gjorde tidligere. Batterier som egner seg for start-stopp-teknologi, er mer robuste enn gamle bly-syre-batterier, men på et eller annet tidspunkt vil de likevel nå slutten av sin levetid. I tillegg til dette lider alle bilbatterier av selvutlading, så du bør sørge for at alle elektriske forbrukere virkelig er slått av eller frakoblet ved lengre tids stillstand. Hvis batteriets tilstand ikke kontrolleres med jevne mellomrom, er det fare for feil på feil tidspunkt.

Du kan lese om mulige årsaker til at bilen ikke starter.

Slik holder du bilbatteriet i god stand

Det anbefales å kontrollere batteriet i forbindelse med den normale servicen. Dette gjør det mulig å oppdage dårlig ytelse og skader på et tidlig stadium. Batteriets pålitelighet og levetid kan økes ved å lade batteriet regelmessig med en lader i løpet av vinteren.

Viktig: Dyp utladning må unngås, og det samme gjelder fuktighet og smuss, som kan forårsake lekkasjestrøm, noe som kan føre til gradvis utladning av batteriet

Slik tar du vare på bilbatterier på riktig måte.

Hvorfor vil ikke bilen starte – er det på grunn av batteriet?

Forsikre deg om at bilen alltid vil starte: Slik forhindrer du at batteriet utlades

Alle sjåfører frykter denne lyden: Når de vrir om tenningsnøkkelen eller trykker på startknappen, høres bare en sliten, stønnende lyd. Etter noen flere startforsøk gir startmotoren til slutt opp. Bilen vil ikke starte. Årsaken til startvansker er vanligvis at batteriet har lite strøm. Automatiske start-stopp-systemer, klimaanlegg, setevarmere, moderne underholdningssystemer og andre elektriske enheter belaster batteriet. Derfor er det viktig å ha et kraftig batteri for å tilfredsstille høyere krav i moderne kjøretøy.

Vår hurtigtest: De vanligste årsakene til et dødt batteri

1. «Energisluk»

Varmeelementene i rattet og fører- og passasjersetene samt frontrute- og bakrutevarmerne er virkelige «energisluk» og belaster batteriet kraftig. Batteriet spiller en nøkkelrolle i systemene i kjøretøyet, særlig i moderne biler med start-stopp-funksjon. Det sørger for at ikke bare radioen og klimaanlegget fortsetter å fungere når motoren er slått av, for eksempel ved trafikklys. I noen tilfeller gir det også nødvendig strøm til opptil 150 forskjellige elektriske enheter samtidig. Og det har fortsatt nok kraft til å starte motoren igjen når trafikklysene skifter til grønt. Moderne bilbatterier er ekte kraftpakker, men de må også sjekkes med jevne mellomrom. Selv om moderne batterier er vedlikeholdsfrie, må de sjekkes jevnlig med tanke på fyllingsgrad (SOC) og batterihelse (SOH) for å oppdage forestående batterisvikt før det kan føre til totalt havari.

2. Stille forbrukere

Stille forbrukere er de elektriske komponentene i bilen som fører til at batteriet lades ut selv om kjøretøyet er slått av. Enheter som alarmsystemer, klokker eller nøkkelfrie låsesystemer blir værende i standby-modus, selv når kjøretøyet er slått av, og forårsaker derfor  kontinuerlig utlading av batteriet. Selv om strømforbruket er lite, har det en negativ effekt på batteriets fyllingsgrad fordi de er i drift hele tiden. Når kjøretøyet har stått lenge, for eksempel ved lengre ferier, er det mulig at bilen ikke starter på grunn av utladet batteri.

3. Ekstreme temperaturer

Været har også innvirkning på fyllingsgraden til bilbatteriene. Både varme og kulde belaster batteriet. Spesielt ved temperaturer under null grader er startproblemer vanlig. Grunnen er at de elektrokjemiske reaksjonene i batteriet går saktere ved lave temperaturer. Elektronene beveger seg bare langsomt, noe som reduserer batteriets starteffekt. Ved lave temperaturer blir det også vanskeligere å starte fordi motoroljen blir svært tyktflytende ved temperaturer under 0 °C. Startmotoren trenger høyere startstrøm for å håndtere denne motstanden. I tillegg kommer økt belastning på grunn av strømkrevende enheter som varmeanlegg og aircondition. Lave temperaturer påvirker ikke bare starteffekten. På grunn av kulden lades batteriet langsommere, slik at det tar lengre tid før det er fulladet. I tillegg er generatorens makseffekt begrenset. Hvis mange energikrevende enheter er i drift, blir det lite energi igjen til å lade batteriet.

Varme dager kan også føre til startproblemer. Utetemperaturer over 20 °C fremskynder de kjemiske prosessene i bilbatterier som fremmer selvutlading eller korrosjon.

Uavhengig av vinter- eller sommertemperatur: bidrar mange start-stopp eller kjøring med stop-and-go, for eksempel på motorveien, også til å belaste batteriet mer.

I tillegg…

Selv om batteriets levetid kan forlenges med riktig pleie, er batterier, akkurat som dekk og bremser, slitedeler som bare har en begrenset levetid. Derfor bør batteriet testes ved hvert verkstedbesøk. Mange verksteder tilbyr en batteritest ved hjelp av egnede batteritestere.

Interessante fakta om effekt, fyllingsgrad og batterilevetid

Etter et stort antall ladesykluser og mot slutten av levetiden har vanlige startbatterier (SIL) bare en kapasitet på 20 %. Med samme belastning har EFB-batteriene fortsatt 50 %. De kraftigere AGM-batteriene tåler fire ganger så mange ladesykluser som SLI-batterier og leverer fortsatt 80 % av energien sin. Dyputlading av batteriet bør alltid unngås, da dette forårsaker permanent skade på battericellene. Selv om utladede batterier kan gjenopplives med en egnet lader, vil batteriet fortsatt ha en skade.

Ved dyputladning er det  viktig å lade batteriet umiddelbart . Jo lenger batteriet forblir i dyputladet tilstand, desto mer alvorlig blir skaden på batteriet.

Hvordan fungerer et bilbatteri, og hvordan er det konstruert?

Den tradisjonelle funksjonen til batteriet i motorrommet er velkjent: Uten batteri kan ikke kjøretøyet startes, og i tillegg til startmotoren krever også tennpluggene, glødepluggene, lysene og elektroniske applikasjoner elektrisk energi. Men hvordan er et batteri konstruert, og hvordan fungerer det?

Bly–syre-batterier: komponenter og struktur

Mange bilførere blir oppmerksomme på bilbatterienes tunge vekt når de kjøper et nytt. Vekt fra ca. 10,5 kg og opp til 30 kg er mulig. Årsaken til dette er blyplatene i battericellene.

Battericellens komponenter og oppbygning

Positiv elektrode:

• Positiv plate: I et bly–syre-batteri består den positivt ladede platen (det aktive materialet) av blyoksid (PbO₂) som er nedsenket i en elektrolytt.
• Positivt rutenett: Det positive gitteret består av en blylegering og brukes til å holde det aktive materialet og som strømsamler.

Negativ elektrode:

• Negativ plate: Den negativt ladede platen (det aktive materialet) består av rent bly (PbO2), som også er nedsenket i en elektrolyttløsning.
• Negativ plate: I likhet med den positive platen består også denne av en blylegering og tjener samme formål.
  

Elektrodene med ulik ladning er adskilt av en separator formet som en pose.

Elektrolyttløsningen er en blanding av svovelsyre (H₂SO₄) og destillert vann. Denne elektrolyttløsningen kan være i flytende form (som i konvensjonelle våtbatterier eller i den forbedrede EFB-teknologien), i gelform eller bundet i en glassmatte (som i AGM-teknologien for nyere start–stopp-applikasjoner).

Flere positive elektroder danner et positivt platesett og flere negative elektroder danner et negativt platesett. Et negativt og et positivt platesett danner til sammen en plateblokk. En plateblokk er en battericelle.

Et vanlig startbatteri består av 6 seriekoblede celler, hver med en nominell spenning på 2 V, noe som gir en spenning på nøyaktig 12,72 V når batteriet er fulladet. Batteriets kapasitet og kaldstartevne er et resultat av antall plater per celle.

Tommelfingerregel: Jo flere plater en celle inneholder, og som dermed danner en større overflate, desto større kaldstarteffekt (CCA) kan batteriet levere. Hvis plassen i cellen brukes til færre, men tykkere plater, øker imidlertid syklusstabiliteten. Det betyr at batteriet er konstruert for en høyere ladekapasitet (kontinuerlig lade- og utladeprosess).

Cellene er plassert i et hylster som er laget av syrefast plast (polypropylen). I et vanlig SLI-batteri er dette lukket med et lokk med et labyrintsystem som hindrer batterivæsken i å slippe ut og skiller væsken fra gassen.

Tidligere batterier hadde skruplugger som gjorde det mulig å etterfylle dem med destillert vann. Moderne batterier er helt vedlikeholdsfrie. Vann trenger ikke, og må ikke, etterfylles. Selv om AGM-batterier fortsatt har “enveisplugger”, må disse ikke åpnes under noen omstendigheter.

Bilbatterifunksjon: Kjemisk energi blir til elektrisk energi

Et bilbatteri lagrer energi i kjemisk form og omdanner den til elektrisk energi. I denne elektrokjemiske prosessen reagerer fire materialer med hverandre:

• Hydrogen (H)
• Okygen (O₂)
• Bly (Pb)
• Svovel (S)

Kobling av en ekstern forbruker starter den kjemiske reaksjonen i batteriet:

• Elektrolytten, en blanding av svovelsyre (H₂SO₄) og destillert vann, spaltes i positivt ladede hydrogenioner (H⁺) og negativt ladede sulfationer (SO₄^2-).
• Samtidig beveger elektroner (2e^–) seg fra den negative til den positive elektroden via den eksterne forbrukeren.
• For å kompensere for denne strømmen av elektroner beveger sulfationer seg fra elektrolytten til den negative elektroden, der de reagerer med blyet (Pb) og danner blysulfat (PbSO₄)
• Det dannes også blysulfat i den positive elektroden: Bindingen av oksygen (O₂) i blyoksidet (PbO₂) brytes ved overføring av elektroner, og oksygenet passerer inn i elektrolytten. Det gjenværende blyet (Pb) bindes til sulfat (SO₄) fra elektrolytten, og oksygenet bindes til hydrogen og danner vann (H₂O). Etter hvert som svovelsyren brukes opp ved dannelse av blysulfat, reduseres konsentrasjonen i elektrolyttløsningen. Når konsentrasjonen av svovelsyre faller under et visst nivå, må batteriet lades opp igjen.
• Under ladingen foregår de kjemiske prosessene i omvendt rekkefølge. Til slutt kan de opprinnelige elementene bli funnet: Den positive elektroden består av blysulfat (PbSO₄), den negative elektroden består av rent bly (Pb), og elektrolytten består av fortynnet svovelsyre (H₂SO₄). Siden denne konverteringsprosessen er forbundet med tap, tåler et batteri bare et begrenset antall ladesykluser. Levetiden er derfor begrenset. 

Problemer med blybatterier: Sulfatering og syresjiktning

Hvis et batteri lades med for lav spenning, eller hvis det alltid drives med for lav spenning (under 80 %), oppstår det syresjiktning, også kalt stratifisering. Syren i elektrolytten stratifiseres på grunn av dårlig blanding. Ulike tettheter fører til lagdeling av svovelsyre på bunnen og vann i det øverste området av batteriet. På grunn av dette kan bare den midtre delen av elektrolytten, dvs. bare en tredjedel, brukes til utladnings- og ladeprosessen.

En mulig årsak til syresjiktning er hovedsakelig korte reiser med samtidig bruk av et stort antall elektriske forbrukere. I dette tilfellet rekker ikke dynamoen å lade opp batteriet.

Et resultat av syresjiktning er sulfatering. Hvis dette skjer i batteriet, eller hvis det ikke lades opp til et tilstrekkelig nivå hele tiden, vil blysulfat (PbSO₄) krystallisere seg på elektrodene og danne større krystallstrukturer over tid. Denne prosessen er kjent som “ sulfatering & rdquo;. Krystalliseringen forhindrer rekonvertering av blysulfat til de opprinnelige komponentene bly eller blyoksid, noe som fører til at batteriet ikke kan ta imot ladning og at kaldstarteffekten reduseres.

Skarpe krystaller kan også skade separatorene eller forårsake kortslutning i cellene.

For å motvirke denne effekten og forhindre for tidlig batterisvikt, bør et batteri aldri utsettes for et lavt ladenivå over en lengre periode. Det anbefales derfor å teste batteriet regelmessig og å lade det helt opp ved behov.

Vil du vite mer om dette emnet? Hvordan lade et batteri på riktig måte

Nye batteriteknologier: AGM og litiumion

Hittil nå har konvensjonelle blybatterier hatt en høy markedsandel. Markedet er imidlertid i rask endring: Innovative batteriteknologier for start-stopp-biler, som AGM , bruker syre som er bundet i en matte for å gi større syklusstabilitet og garantere pålitelig ytelse i kjøretøy med økt energibehov. En ytterligere fordel med AGM: På grunn av den bundne syren er det ikke lenger mulig å legge syrelag.
En ny generasjon bilbatterier for mikrohybridbiler opererer på 48 V og bruker celler med litiumionteknologi.

12-voltsbatterienes rolle i elbiler

Har du noen gang lurt på hva som skjer når litium-ion-batteriet i en moderne el- eller hybridbil slutter å virke? Se under panseret, og du vil finne svaret. Ved siden av det høyspente litium-ion-batteriet kan du finne et annet batteri: Et 12-volts batteri fungerer som en ekstra strømkilde for å sikre at sikkerhetskritiske systemer fungerer uavbrutt, i tilfelle feil på fremdriftsbatteriet, men også for viktige avlastningssystemer som sentrallåsen.

Bilførere opplever i dag at stadig flere komfort- og sikkerhetsfunksjoner som filassistent, frontassistent eller Proactive Occupant Protection håndteres av innebygde smarte systemer. Det samme gjelder for de fleste av bilens overvåkingsfunksjoner, som også betjenes av automatiske kontrollsystemer. Dette øker i sin tur behovet for pålitelig strømforsyning med høy ytelse. VARTA^®  AGM- og EFB-batterier har bevist sin pålitelighet i denne forbindelse i årevis, noe som gjør dem perfekte når det gjelder å støtte det elektriske 12-voltsystemet i elektriske biler eller hybridbiler.

Gammelt, men ikke gammeldags

Litium-ion-batterier regnes som etterfølgeren til bly-syre-teknologien når det gjelder drivlinjen i elektriske biler eller hybridbiler. De er imidlertid ikke like robuste som andre oppladbare enheter, og de krever kontinuerlig ettersyn. Litium-ion-celler må beskyttes mot overlading og dyputlading. I tillegg må spenningen holdes innenfor sikre grenser, noe som gjør det obligatorisk med en spesiell beskyttelseskrets. Et annet aspekt ved beskyttelseskretsen er at celletemperaturen må kontrolleres for å oppdage og unngå kritiske funksjonsfeil.

Det er her allerede godt utprøvde løsninger som AGM og EFB er så bra. De trer inn når høyspenningsbatteriet svikter eller slår seg av, for å låse og låse opp bilen , og de fungerer også som en ekstra strømforsyning det elektriske systemet. De sørger for at viktige sikkerhetsfunksjoner som ABS og ESP fungerer til enhver tid. AGM- og EFB-batterier er langt ifra foreldet.. Batterienes konstruksjon og fungering, samt mangelen på elektronikk gjør dem til en pålitelig og robust strømkilde. 12-volts batteriporteføljen fra VARTA^® er  utviklet for å fungere med både dagens og fremtidens elektriske kjøretøy. De har nok reservekapasitet til å gi strømforsyning også til fremtidens elektriske enheter. på en pålitelig måte. Våre VARTA Batterier til bilindustrien leverer energi til viktige sikkerhetssystemer, komfortfunksjoner og drivstoffbesparende funksjoner.– i dag og i morgen.

Fakta eller fiksjon? 5 myter om start–stopp

Myte:

Start–stopp lader ut batteriet så mye at kjøretøyet på et tidspunkt ikke lenger kan starte.

Fakta:

Alle biler med  start–stopp-funksjon har en batterisensor og et energistyringssystem som er tilpasset kjøretøyets og batteriets utforming. Batterisensoren overvåker kontinuerlig batteriets fyllingsgrad og slår bare av motoren hvis alle kjøretøyparametere er oppfylt for en pålitelig start. I tillegg til fyllingsgraden overvåker batteristyringssystemene også batteriets helse.

De fleste biler bruker batteriet på langt mer enn 70 % av fyllingsgraden (SOC). Dermed vil kjøretøyet alltid kunne starte hvis batteriet er i god stand. Hvis batteriets levetid går mot slutten, blir start–stopp-funksjonen deaktivert av kjøretøyets energistyringssystem. I så fall bør batteriet byttes ut  med et nytt og tilsvarende batteri i god tid, Ellers er det ikke sikkert kjøretøyet vil starte. spesielt etter lengre tids stillstand og når motoren er kald.

Myte:

Produsenter av start–stopp-systemer følger ikke enhetlige standarder. Dette går ut over batteriet.

Fakta:

For å oppfylle Euro 6-kravene finnes det faktisk flere versjoner av start–stopp-systemer. En balanse mellom kostnader og fordeler spiller selvsagt alltid en rolle. Derfor er systemene i en luksusbil mer avanserte enn i en kompaktbil. Produsenten tilpasser imidlertid batteriet i alle biler til de spesielle kravene som stilles, slik at det er pålitelig og effektivt.

Når det gjelder VARTA-batterier, kan du være sikker på at de opprinnelig er produsert for bruk i nye biler.  Våre originale reservedeler oppfyller de høyeste kvalitetskravene og er designet for maksimal ytelse. Det er dette OE-logoen står for.

Myte:

Start–stopp øker drivstofforbruket ved at motoren slås av og på kontinuerlig.

Fakta:   

Dette er ikke riktig. Praktiske tester har vist at det er mulig å spare en halv liter drivstoff per 100 km. Takket være det automatiske start–stopp-systemet bruker enkelte biler så mye som 15 % mindre drivstoff enn når start–stopp-systemet er deaktivert. Dette er absolutt bra for miljøet, fordi det ikke produseres avgasser når motoren stoppes, og dermed slippes det ikke ut CO₂ i atmosfæren.

Myte:

Start–stopp gjør at føreren i for stor grad frarøves muligheten til å ta beslutninger. Dermed gir de fra seg en betydelig del av kontrollen.

Fakta:

Dette ubehaget kan komme fra at man som kjøreskoleelev opplevde at motoren stanset på grønt lys.

Fakta er at folk blir stadig mer fortrolige med nye assistansesystemer i moderne biler. For eksempel automatisk lysbryter, automatisk aktivering av vindusviskeren når det regner, eller vibrasjon i rattet med aktivert kjørefeltassistent hvis du skifter kjørefelt uten å gi tegn. Alle disse er i utgangspunktet uvant, men blir raskt naturlige når de brukes hver dag.

Myte:

Du må vente på at motoren skal starte igjen og kan derfor ikke kjøre raskt av gårde.

Fakta:

Kjøretøy reagerer nå så raskt når clutchen eller gasspedalen trykkes inn, at det egentlig ikke er noen merkbar forsinkelse når man starter. Forsinkelsen kan ofte skyldes distraksjoner fremfor at motoren startes med start–stopp-systemet.

Underholdningsfrie EFB eller AGM – Hvilket batteri trenger jeg?

Det er ikke alltid man kan gå ut fra at batteriet som allerede er installert i kjøretøyet, virkelig er den beste teknologien for kjøretøyet – spesielt ikke hvis batteriet allerede er skiftet ut. Dette gjør det også vanskelig å forstå verkstedets valg av erstatningsbatteri. Vi har oppsummert de viktigste punktene for beslutningen om når et EFB- eller et AGM-batteri er det beste valget for et kjøretøy.

EFB-batterier – for kompakt- og mellomklassebiler med start/stopp

• med enkle automatiske start/stopp-systemer
• uten start/stopp, men med høye kjørekrav (f.eks. i bytrafikk)
• uten start/stopp, men med omfattende utstyr

Korrekt vurdering av batteritestresultater

Tester av konvensjonelle startbatterier (SLI) kan utføres raskt. Når det gjelder batterier for start/stopp-systemer, er det imidlertid betydelig flere faktorer som må tas i betraktning. Vi har oppsummert betydningen av testresultatene for konvensjonelle SLI- og start/stopp-batterier for deg.

Test og vurdering av konvensjonelle våte batterier

Testing av et startbatteri tar ikke lang tid. Med denne vanlige batteritypen gir måling av hvilespenningen tilstrekkelig pålitelig informasjon om batteriets tilstand, ettersom det med konvensjonelle startbatterier bare er en kraftig kaldstartstrøm som er avgjørende for full funksjonalitet.

De fleste startbatterier er nå vedlikeholdsfrie. Vedlikeholdsfrie batterier har vanligvis ingen påfyllingsplugger, slik at det ikke er mulig å måle med et hydrometer. Ladningen kan imidlertid også måles med et voltmeter eller et multimeter. Et fulladet startbatteri har en spenning på 12,8 volt. Hvis hvilespenningen synker under 12,4 volt, må batteriet lades opp.

Test og vurdering av et start/stopp-batteri

Batteritesten for et AGM- eller EFB-batteri er mer omfattende, ettersom kravene til disse spesielle batteriteknologiene er mer komplekse. Disse batteriene er utsatt for hyppige startprosesser og kontinuerlige delutladinger. Denne effekten forsterkes av de elektriske komponentene som må forsynes av batteriet, selv når motoren er stoppet.

I tillegg til ladetilstanden, også kjent som “SOC” (“State of Charge”), er det derfor også viktig å vite:

• Hvor mye aktivt materiale som fortsatt er tilgjengelig for lagring av energi i batteriet?
• Hvor raskt lades batteriet opp igjen etter en delvis utladning?

Med de fleste batteritestere kan disse to spørsmålene ikke besvares nøyaktig, fordi de bare måler kaldstartstrømmen (CCA). Restkapasiteten (Ah) og ladeevnen (CA) kan bare bestemmes indirekte og upresist med disse batteritesterne.

Hvorfor er restkapasiteten og ladeevnen så viktig for et pålitelig testresultat?

For et start/stopp-batteri er god ladeevne svært viktig fordi det må levere tilstrekkelig strøm under en reise med et stort antall stopp og starter: De elektriske komponentene forblir i drift under driftsstans, og det store antallet motorstarter må også sikres. Under kjøring og bremsing (i tilfelle et start/stopp-system med rekuperasjon, som tilfører regenerativ energi til batteriet) må batteriet derfor lades tilstrekkelig for å kunne håndtere neste stopp på en pålitelig måte.

Restkapasiteten må være tilstrekkelig til å forsyne det må tåle at motoren starter en rekke ganger også når bilen står stille. Restkapasiteten er den energien som er tilgjengelig for å forsyne de elektriske komponentene i visse situasjoner:

• I alle stoppfaser, enten det er ved trafikklys, i trafikkork eller ved parkering.
• For å kompensere for utilstrekkelig lading fra generatoren, eller for å opprettholde en stabil spenning under kjøring.

Verkstedets anbefalinger

Tolkning av testresultatene for et start/stopp-batteri er vanskeligere enn for vanlige startbatterier. Dette gjelder spesielt testenheter som ikke kan måle ledeevne, eller batteritestere der det ikke er implementert en egnet testalgoritme for nye batteriteknologier som AGM eller EFB.

Indikasjonen “Battery OK” viser da tilsynelatende at batteriet er i god helsetilstand. Det er imidlertid ofte åpenbart at batteriet nærmer seg slutten av sin levetid.

Hvis man får et et testresultat som ikke definitivt indikerer at batteriet er i orden, må andre påvirkningsfaktorer tas i betraktning for bedre tolkning av resultatet. F.eks.

• Batteriets alder (tap av ytelse på grunn av aldringseffekter)
• Kjørelengde med batteriet (batteriet forringes under drift)
• Tidligere dyputlading eller lang stillstandsperiode uten vedlikeholdslading (skade på batteriet)
• Subjektivt inntrykk fra sjåføren – f.eks. færre start/stopp-øyeblikk enn tidligere. I dette tilfellet reduserer batteristyringssystemet (BMS) belastningen på batteriet for å beskytte det. Dette er et tegn på at det er på tide å bytte batteri

På spørsmål om hva som er det mest resirkulerte produktet, vil nok mange sette ting som aluminium, papir, bildekk eller til og med glass øverst på listen. Selv om de med rette hører hjemme der, kan det komme som en overraskelse at førsteplassen innehas av det velkjente 12-volts bilbatteriet. Clarios spiller en viktig rolle i denne utviklingen. De er ikke bare verdens ledende produsent av bilbatterier, men også en av de største på gjenvinning av bilbatterier. Miljøvern og bærekraftig bruk av ressurser er en integrert del av bedriftsfilosofien.

Et viktig bidrag til bærekraft kommer fra Clarios' flaggskip VARTA^® Automotive på grunn av deres innovative teknologiske egenskaper, design og materialbruk. Ansvaret for miljøet manifesterer seg gjennom hele livssyklusen. I produksjonen benytter VARTA progressiv teknologi kombinert med ressurseffektive prosesser som fremmer bærekraft. Medarbeidernes ansvarsfølelse spiller også en viktig rolle. Derfor støtter selskapet dem og informerer temaer om  miljøvern. I tillegg er entreprenører og leverandører over hele verden også pålagt å følge disse retningslinjene.

At Vi tar ansvar

Tallet på miljøbevisste kunder øker. I dag ser bilførere etter batterier med høy ytelse som er klare for Start–Stop teknologi, med lengre livssyklus og produsert i henhold til de høyeste miljøstandardene – som VARTA^® AGM- og EFB-batteriene. Begge er resultatet av en ressursvennlig produksjonsprosess som bruker 25 % mindre energi og 35 % mindre vann. Takket være banebrytende teknologi kan den langsiktige miljøpåvirkningen reduseres eller til og med unngås helt.

Men selv de mest langlivede batteriene må skiftes ut på et eller annet tidspunkt, og derfor er VARTA^® Automotive spesielt opptatt av avhending og resirkulering, slik at kundene kan føle seg trygge på at alt blyet som er fjernet fra et batteri, blir gjenbrukt uten at det går på bekostning av kvaliteten, og at alle lovkrav er oppfylt.

Over 115 års erfaring med resirkulering

Når et nytt batteri installeres ved et partnerverksted, samler VARTA^® Automotive inn og resirkulerer de brukte batteriene. På denne måten tar de ansvar for hele livssyklusen til produktene sine. Gjenvinning av blyråstoffet er en sentral del av denne prosessen. VARTA^® Automotives anlegg i Krautscheid i Tyskland har over 115 års erfaring med resirkulering: Bly har blitt smeltet der siden 1904. Mengden bly som resirkuleres årlig, tilsvarer omtrent 4,5 millioner bilbatterier. Med dette lukkede gjenvinningskretsløpet kan de lage nye batterier av gamle på en miljøvennlig måte.

Bare i Europa har dette systemet ført til at 100 % av alle bly–syre-batterier samles inn og resirkuleres når de er utslitt. Fra hvert batteri kan 100 % av materialene gjenvinnes og gjenbrukes. Derfor kommer 75 % av blyet i bilbatterier som selges i dag, fra resirkulerte kilder. Dette sparer ressurser og reduserer klimagassutslippene ytterligere, noe som ville ha skjedd ved innkjøp av nye batterimaterialer.

Slik forbereder du motorsykkelen for den nye sesongen

Snøen har smeltet, temperaturene stiger og dagene blir endelig lengre. Det er den tiden på året hvor motorsyklister kan glede seg over at den nye motorsykkelsesongen er over oss. Men før du kan sette deg på sykkelen, firehjulingen eller til og med gressklipperen, er det litt vedlikehold som må gjøres først:

• Væsker og filtre: Hvis du ikke har skiftet olje og oljefilter på en stund, er det nå det perfekte tidspunktet å gjøre det på. Sjekk også alle andre væsker som kjølevæske, girkasseolje, clutch- og bremsevæske osv. Husk alltid å konsultere brukerhåndboken for riktig mengde og riktig prosedyre hvis det er nødvendig å skifte.
• Bremser: Ta en god titt på bremseklossene dine. Hvis de viser tegn til sprekker, lekkasjer eller uvanlig slitasje, er det på tide å skifte dem ut. Utfør også en test av begge bremsene for å forsikre deg om at de fungerer som de skal. Eventuelle uvanlige lyder bør sjekkes av en mekaniker.
• Dekk: Har dekkene sprekker, punkteringer eller synlig slitte spor? Da er det på tide med et nytt sett. Hvis de ser ok ut, må du ikke glemme å sjekke lufttrykket.
• Motor: Sjekk sykkelen for rustne sylindere, og sørg for å rotere motoren før første start. Det gjør du ved å sette motorsykkelen i andre gir og vri på bakhjulet. I tillegg må du forsikre deg om at clutchplatene ikke henger sammen etter vinteroppbevaringen.
• Lys: Vær sikker på at alle lysene på sykkelen fungerer som de skal, og bytt ut eventuelle pærer ved behov.
• Remmer og kjeder: Ta en titt på drivkjedet eller remmen. Er det noen synlige sprekker? Er spenningen i henhold til produsentens spesifikasjoner? Hvis du er i tvil, ta kontakt med mekanikeren din.

Kontroll av batteriet

Nå som alt annet er i orden, er det på tide å se på batteriet. Så du har tatt de anbefalte forholdsreglene om vinteren slik at batteriet holder seg friskt frem til sesongstart. Veldig bra. Før du starter motoren eller lader batteriet, er det likevel lurt å utføre en enkel 4-trinns kontroll. Viktig sikkerhetsråd: Bruk alltid vernehansker og briller når du kontrollerer syrenivået og fyller batteriet.

1. Kontroller polene, tilkoblingene, kontaktene og kablene for eventuelle skader, korrosjon eller brudd
2. Kontroller batterihuset for brudd, lekkasjer og misfarging
3. Kontroller syrenivået (kun Powersports Freshpack) og fyll om nødvendig på med destillert vann
4. Sjekk batterispenningen og lad batteriet om nødvendig
   

Lading av batteriet

Det vanligste problemet med motorsykler som står stille hele vinteren, pleier å være batteriene. Hvis du ikke har hatt batteriet på en vedlikeholdslader mens det var lagret, trenger du ikke bekymre deg. Det er aldri for sent å lade opp batteriet til sesongens første sykkeltur. Den beste (og enkleste) måten å teste et batteri på er å bruke et voltmeter eller multimeter for å måle spenningen.

Batteriet må være fulladet for å levere optimal ytelse. Den anbefalte ladestrømmen er 10 % av den nominelle kapasiteten i ampere (f.eks. krever et batteri på 4 Ah en ladestrøm på 0,4 A). For en trinnvis veiledning om hvordan du lader akkurat ditt batteri, se bruksanvisningen som fulgte med.

VARTA^® Powersports – det riktige valget for alle bruksområder

Uavhengig av hva slags kjøretøy du planlegger å kjøre i sommer, har vi det riktige batteriet for å drive det. VARTA^® Powersports-batterier kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av kjøretøyet ditt, enten det er en motorsykkel, ATV, UTV, Jet-Ski, scooter eller den aller nyeste gressklipperen.

Hvert VARTA^® Powersports-batteri har vår spesialiserte gitterdesign for forbedret holdbarhet, har en robust kassekonstruksjon for maksimal vibrasjonsmotstand, tåler gjentatt lading og utlading og har høy ytelse under et bredt spekter av temperaturforhold. Med disse modellene som dekker alle typer powersport, finnes det garantert et Powersports-batteri som passer til din motorsykkel.

Powersports AGM – for maksimal kraft selv under ekstreme forhold

Alle VARTA^® Powersports-batterier leverer ytelse i toppklasse, men hvis din avanserte motorsykkel har økte energikrav, som for eksempel oppvarmet styre, sikkerhetssystemer, osv, er AGM-teknologien den optimale løsningen. VARTA^® Powersports AGM er konstruert for å gi lengre levetid, redusert korrosjon, lave driftskostnader og har overlegen ytelse ved kaldstart. De varer lenger i krevende bruksområder, er vedlikeholdsfrie og sølsikre.

Og med Powersports AGM Active-modellen er du klar til å kjøre på null komma niks. Den leveres fabrikkaktivert, noe som betyr at den er presisjonsladet, forhåndsfylt og permanent forseglet, slik at du er klar til å kjøre.

Hvorfor et fungerende start–stopp-system er så viktig for å spare drivstoff

Besparelse av drivstoff var og er fortsatt et viktig aspekt ved bilkjøring, ikke bare med tanke på miljøvern, men også for lommeboken din. Mye avhenger av den enkeltes kjørestil. Tidlig giring, kjøring på lavt turtall og fremsynt kjøring er viktige bidrag til å redusere forbruket. Men teknologien gir også støtte i form av start–stopp-systemet, som lenge har vært standardutstyr i moderne biler.

En kort historikk om start–stopp

I dag anses det å spare drivstoff som fornuftig, ikke bare av økonomiske, men også av miljømessige grunner. Men da ideen om det automatiske start–stopp-systemet ble født, var det snarere datidens oljepriskrise som skapte behovet for drivstoffbesparende tiltak. Toyota oppfant det første automatiske start–stopp-systemet på midten av 1970-tallet, mens Volkswagen og Audi introduserte sine versjoner av start–stopp-systemet på 1980-tallet. Sammen med en 5-trinns girkasse, aerodynamisk karosseri og elektronisk indikator for drivstofforbruk skulle disse forbedringene bidra til å redusere drivstofforbruket betydelig.

En ny generasjon start–stopp-systemer fulgte på 2000-tallet. Denne sofistikerte og robuste teknologien markerte begynnelsen på suksesshistorien til start–stopp-systemet.

Avhengig av kjørestilen kan start–stopp-teknologien gi drivstoffbesparelser på opptil 15 %. Hvor effektivt systemet er, avhenger imidlertid av mange faktorer, blant annet bruksområdet. Ved bykjøring sørger det automatiske Start-Stop-systemet for at motoren slås av når den står stille. Det er naturligvis mindre effektivt på lange motorveistrekninger.

Store krav til batteriet

Pålitelig strømforsyning til elektriske enheter mens motoren er slått av, er svært krevende. Det har lenge vært diskutert om et slikt automatisk start–stopp-system sannsynligvis er mer skadelig for miljøet og dyrere fordi det krever så mye batteristrøm. Derfor er et avansert blybatteri hjertet i ethvert velfungerende start–stopp-system. De eneste batteriteknologiene som tåler utfordringene med automatiske start–stopp-systemer, er AGM og EFB.

EFB-batterier – for start–stopp-systemer på basisnivå

EFB-batterier (EFB står for «Enhanced Flooded Battery») er egnet for strømforsyning til biler med automatiske start–stopp-systemer på basisnivå. Utformingen av EFB-batterier er en videreutvikling av konvensjonelle bly–syre-batterier. Flere forbedringer på komponentnivå bidrar til å forlenge batteriets levetid. EFB-batterienes lave indre motstand garanterer sterk syklusholdbarhet og forbedrer stabiliteten ved krevende bruk som start og stopp – de tåler to ganger flere ladesykluser* sammenlignet med konvensjonelle startbatterier.

AGM-batterier – for avanserte start–stopp-systemer

Når det gjelder biler med automatiske start–stopp-systemer med regenerativ bremsing (rekuperasjon), eller biler med premiumutstyr og avansert tilbehør, har AGM-batterier (AGM står for «Absorbent Glass Mat») høyere evne til å møte disse høye effektkravene sammenlignet med vanlige startbatterier.

AGM-batterier har utmerkede kaldstartegenskaper. De muliggjør en kraftig motorstart, noe som reduserer tiden startmotoren går. Takket være den gode ladekapasiteten og den høye effekten ved lavere fyllingsgrad kan en varm motor slås av og startes igjen flere ganger med korte intervaller, uten at det oppstår problemer når den startes på nytt. Når det gjelder levetid, har AGM-batterier også betydelige fordeler i forhold til tradisjonelle startbatterier. De tåler tre ganger flere ladesykluser* enn vanlige startbatterier. Fordi elektrolyttene i et AGM-batteri er bundet i en absorberende glassfiber, gjør det dem motstandsdyktige i krevende forhold, lekkasjesikre og vedlikeholdsfrie.

Sjekk batteriet regelmessig

Hvis du eier en bil med automatisk start–stopp-system, er det noen ting du må være oppmerksom på. Når bilbatteriet skiftes ut, må det nye batteriet kunne gjenkjennes av batterisensoren (IBS) i start–stopp-systemet, slik at kjøretøyet kan spore batteristatusen nøyaktig. Dette gjør at kjøretøyets energistyring kan overvåke batteriparametrene nøye for å oppnå de største drivstoffbesparelsene. Hvis feil batteri er installert i kjøretøyet eller ikke er korrekt registrert, kan dette føre til at batteriet brytes ned for tidlig og et nytt havari.

Hvis et AGM-batteri allerede er installert i kjøretøyet, må det alltid byttes ut med et annet AGM-batteri. En oppgradering fra et EFB- til et AGM-batteri er imidlertid mulig og kan øke effektiviteten til det automatiske start–stopp-systemet, noe som resulterer i mer effektivt drivstofforbruk.

Imidlertid er et aldrende batteri utsatt for å redusere antall Start-Stopp-hendelser. Derfor anbefales det å sjekke batteriet regelmessig som en del av servicen, og å bytte det ut før det svikter for å sikre maksimal effekt.

*Teststandard EN 50342-1 og for EFB og AGM, i samt EN 50342-6